Da satser vi på restting av gytegrus i Mjåtveitelven 23.08.2025.
Vi har i dag sendt følgende bekymringsmelding til NVE når det gjelder fangdammene i kloppedalsbekken. Meldingen kan dere lese under:
"Hei!
Takk for en hyggelig telefonsamtale.
Jeg legger på noen av foreningsmedlemmene, Alver Kommune, og Statsforvalteren på kopi.
Som avtalt sender jeg deg en over en beskrivelse av våre bekymringer når det gjelder rensedammene i kloppedalsbekken (Mjåtveitelva).
Slik vi ser det i dag, så er det dam 3 merket i kart som er det største faremomentet, og her er det behov for umiddelbart tiltak for å ivareta
sikkerhet og funksjon i dammen. Den største bekymringen fra Mjåtveitelvens forening er at ved brist eller «undervann» i dammene, vil de forurensede massene
renne fritt inn i områdene hvor det lever rødlistede arter.
Norce har tilbake noen år skrevet en rapport som omtaler problemstillingene på daværende tidspunkt, og det er ikke gjort utbedrende tiltak siden den gang.
For å fylle på med litt informasjon rundt kloppedalsbekken så noterer jeg noen viktige punkter:
Problemområder:
Rensedam merket med nr 3 i kart vedlagt.
Denne er 13 m lang og ca 1,4m høy.
Problemet her er at vannet renner under og på sidene av selve muren som skal holde dammen oppe.
Vi har over tid sett struktur endringer i grunnen rundt dammen, og gjør at vi er bekymret for at demningen skal briste.
Tidligere har dammen også blitt utsatt for store påkjenninger i forbindelse med hogst. Dette er dokumentert tidligere og ingen tiltak ble gjort.
Årsaken til at vi nå melder fra om dette er at endringene av vannløpet er akselererende og faren for utslipp av forurensende masser er umiddelbar samt at vi er redd dammen vil briste
og miste sin funksjon.
Sålen på denne dammen er støpt oppå morenemassene hvor igjen muren for dammen er støpt på troppen av dette. Den orginale elvestrengen vasker ut morenemassene slik vi kan se det.
Fangdam 1 og 2 (Merket i kart vedlagt)
Disse mangler slamsuging ihht. reguleringsplan og har ikke blitt vedlikeholdt.
Størrelsen av dammene er sannsynligvis underdimensjonert. .
Største problemområde her er feilskutt grunn som leder vannet forbi disse fangdammen.
Dette gjør at det forurensede vannet renner direkte til rensedam 3 (Merket i kart)
Walde dammen merket nr 4 i kartet.
Denne dammen har ikke hatt sin funksjon på lang tid, og vannet renner her også ved siden av damkonstruksjonen.
Det er gjort forsøk fra entreprenør å ordne på denne dammen uten hell. (Bør sjekkes for fare for brist og funksjon)
Fangdam nummer 5
Ikke vedlikeholdt og har sterkt redusert funksjon.
"
Det har dukket opp spørsmål om det er lov å fiske i lakseførende del av Mjåtveitelva. Vi har stilt spørsmål til Gry Walle hos Statsforvalteren og beskjeden er helt klar! Det er ikke lov å bedrive fiske i lakseførende del av elva.
Vi kunne veldig gjerne tenke oss ett senario hvor fiske var tillat, men slik som situasjonen er nå, så er ikke det høstbart overskudd i elva.
Vi har de siste årene gjort gytefisk telling av både laks og trenden i elva er positiv! Vi håper alle som benytter seg av turveien ved elva er litt ekstra oppmerksom på dette.
Mjåtveitelvens forening jobber mot flere tiltak som skal bedre forholdene for anadrom fisk i vassdraget.
Pressemelding i samband med tildeling av Vestland fylke sin Klima og naturpris 2022.
Mjåtveitelvens foreining er tildelt Vestland Fylkeskommune sin Klima og naturpris for 2022, noko me ser som anerkjenning og takk for vårt arbeid over mange og ofte vanskeleg år for elva , og ei kraftig oppmuntring til auka innsats. Takk, dette gjorde veldig godt, gav oss nytt mot og nye krefter!
Foreningen fekk prisen for sitt lange arbeid med å ta vare på den raudlista elvemuslingen og miljøet i Mjåtveitelva, gjennom utretteleg dugnad, både gjennom praktiske arbeid med å etablere vernetiltak og restaurere det totale elvemiljøet, og stadig hente inn og utvikle kunnskapen om elvebiotopen, og ikkje minst formidle den videre gjennom samarbeid med kommune, fylke, lokalt næringsliv og skule.
Å formidle informasjonen om livet i elva, vernestatusen, vernetiltaka og det offentlege sine krav til næringsdrift og aktivitet langs elvesystemet, har vist seg å vere eit arbeid som må skje kontinuerleg. Dette vert nedslåande illustrerast ved at i same veke som foreininga får prisen, er det på nytt gjort tiltak i ein viktig sidebekk som øydelegg gyte- og yngleområder for auren.
Ein viktig del av innsatsen har vore å vere ei vaktbikkje mot forureining av elva og sidebekkar, øydeleggjande naturinngrep i kantsonene og nedslagsfeltet for elvesystemet. Foreininga håper at prisen kan bidra til auka kunnskap om denne både idylliske og truga naturperla i Alver, og at det då kan bli mindre trong for den lite trivelege vaktbikkjerolla.
Foreiningas formål er å ta vare på heile elvemiljøet, og ønskjer å bruke prisen og dei fornya ressursane og kreftene på det byggjande arbeidet; å restaurere muslingstammen og heile elvebiotopen for kommande generasjonar.
Pristildelinga aktualiserer arbeidet med tiltaksplanen for vassdraget som Alver kommune starta etter foreiningas sensasjonelle funn av over 120 levande muslingar i mars 2021. Foreininga vil på ny fokusere på følgjande fire tiltak til denne planen:
Det er etterkvart blitt tydelegare og tydlegare at berekraftig og naturvenleg framferd frå oss alle blir heilt nødvendig om me skal ha ein sjanse til å overlevere kommande slekter ein intakt natur.
Me takkar for prisen - verdsettinga av innsatsen til no og oppmuntringa for vidare arbeid.
Mvh
Styret v/Martin Fosse Jakobsen;
leiar Mjåtveitelevens foreining.
Vi er nesten tom for ord, men dette betyr utrolig mye for oss, elven og fremtidens generasjoner!
Det at kantvegetasjonen er intakt er utrolig viktig for det biologiske mangfoldet i elva! Det beskytter, gir skygge, og fundamenterer massende rundt elveløpet. Ser dere lignende langs elva, ikke nøl med å gi beskjed!
Se artikkelen i Strilen:
https://www.strilen.no/nyheiter/i/v5RmOp/fylkeskommunen-bestilte-hogst-i-vernesona-no-faar-dei-bot
Da har vi fått fått svar på skjellprøvene som vi leverte til Rådgivende biologer.
Vi har fått konstatert at samtlige av fiskene vi har tatt prøver av har vært av vill art. Det er helt utrolig gode nyheter!
Samtidig har tellingene av gytefisk nedenfor fossen i Mjåtveitelven gitt oss et innblikk i at vi har svært mange gytefisk i elva også i fjor.
Når det gjelder antallet sjøørret har tellingen fra 2021 gitt oss et tall på pluss minus 300 gytefisk, og ca. 40 laks.
Dette er tall som fagpersonell har omtalt som utrolig bra for Mjåtveitelven!
Vi kommer til å fortsette med prøvetaking av anadrom fisk i 2022 for å gi oss et enda bedre innblikk i hvordan det står til med den anadrome fisken i Mjåtveitelven.
At størstedelen av gytefisken i Mjåtveitelven er sjøørret er også positivt for elvemuslingen som lever i elva. Vi håper at vi i løpet av 2022 kan få fjernet oppgangshinder i fossen slik at sjøørreten kan produsere ungfisk som er verter for elvemuslingen som lever i størst populasjon ovenfor fossen.
Mjåtveitelvens forening var med på lesingen av skjelprøvene og det var svært mye god og informativ informasjon om både elvemusling og anadrom fisk som foreningen vil ta med seg videre i arbeidet med Mjåtveitelven.
Legger ved ett utdrag av tilsendte skjelprøver og prøvedata.
Det er begått ulovlig hogst langs Mjåtveitelven like nedenfor Esso stasjonen, det er Mesta som er ansvarlig for oppdraget.
Sender som informasjon at det er begått ulovlig hogst langs Mjåtveitelven like nedenfor Esso stasjonen, det er Mesta som er ansvarlig for oppdraget som er utført av et lokalt firma. Det er en vernesone på 15 m. på begge sidene av elven, arbeidet er gjort i forbindelse med fjerning av trær langs hovedveien. Noe dette er langt ifra da det er fjernet trær helt i kanten av elven. Ber Kommunen tar en hurtig befaring og stiller de som er ansvarlig for dette til ansvar. Og det må også få konsekvenser med anmeldelse av ulovligheten. Og det må bli re plantet nye trær umiddelbart.
Mjåtveitelvens forening.
Sara Sekkingstad ordføreren i Alver kommune var med på befaring langs Mjåtveitelven og sidebekkene.
Der fikk hun en en flott opplevelse og forståelse for hvordan alt henger sammen, når det gjelder det biologiske mangfoldet.
Turen tok nesten 3 timer siden hun er påbegynt utdannelse som biolog, var det mange spørsmål om elvemuslingene og elvens tilstand.
om en stund.
EdEssoen på Mjåtveit sponset oss med deilig pizza 😄
Alle trudde elvemuslingen var utrydda. Så kom fridykkaren
– Eg såg i alle fall 36 muslingar som garantert var levande, seier fridykkar Martin Jacobsen. Han har gjort eit funn som får eldsjelene i Mjåtveitelvens forening til å jubla.
Tallause gongar har dei og andre i Mjåtveitelvens forening slått alarm om grumsete vatn og forureining av elva, som ein gong i tida husa ein ganske stor bestand av den utrydningstruga elvemuslingen.
For ein del år sidan vart det plukka opp fleire hundre daude muslingar.
Fram til no er det berre funne nokre få levande muslingelarvar i gjellene på sjøaure, som er dyrka fram i Austevoll, og så er sett ut i elva.
Muslingane filtrerer vatnet og er svært sårbare for støv og forureining.
– Mange har sagt at det er eit håplaust prosjekt. At bestanden vart utrydda for lengst, men det funnet som vart gjort i kveld etterlet ingen tvil. Det er levande musling her, seier Frode Tufte.
Nå er det startet opp med et gedigent stein deponi på Mjåtveit næringspark, noe som har svært uheldige for side bekken Kloppedasbekken som renner ut i Mjåtveitelven.