Genbank og kultiveringsprosjekt for elvemuslingen

God rapport ang elvemuslingenes  framtid.

Disse har dessverre ingen fremtid ble plukket opp ca 500 -600 tomme skall fra Mjåtveitelven sommeren 2012.
Se lenke under.


http://www.njff.no/portal/pls/portal/docs/1/71197044.PDF

Det er blitt laget en RESIPIENTUNDERSØKING i Meland kommune.

Her er det mye og gripe fatt i for Meland kommune, rapporten ligger som lenke under. Hele rapporten med kart ligger på Meland kommunes nettside innsyn.

http://innsyn2.e-kommune.no/innsyn_meland/wfdocument.aspx?journalpostid=2013004747&dokid=238800&versjon=1&variant=P&ct=RA-PDF

Det anbefales også at det gjennomføres tiltak for å minske utslipp fra jordbruk til

vassdragene. Restriksjoner ved bruk av kunst- og naturgjødsel og valg av beiteområder med

en definert avstand fra elver og bekker vil kunne være tiltak som vil hjelpe på situasjonen i

mange lokaliteter. Ved å flytte beite dyr fra nærhet til bekk og vann vil filtrering i jord kunne

redusere bakterieforurensning i bekkene.

Oppdragsgiver uttrykte bekymring for at elvemuslingen Margaritfera margaritfera var blitt

borte fra Mjåtveitvassdraget. Elvemuslingen er en rødlistet art i Norge og det er en art som

unngår vassdrag med høyt partikkelinnhold (turbiditet) og trives dårlig i områder med høyt

innhold av humus og næringssalter. Muslingen trives best i næringsfattige lokaliteter med

sand og grusbunn (Larsen 2011). Forholdene i Mjåtveitvassdraget i 2012 er derfor svært

ugunstige for elvemuslingen, og er den mest sannsynlige årsaken til at det har forsvunnet fra bekken.

Fossekallen ved Mjåtveitelven.

Har observert att fossekallen har holdt seg i nedre del av Mjåtveitelven gjennom hele vinteren, om det er en hann eller hunn vites ikke sikkert. Men det hadde vært kjekt om det kom en make på besøk i løpet av våren slik att de kan  hekke ved elven.

Fossekall Cinclus cinclus, fugleart i fossekallfamilien. Valgt til Norges nasjonalfugl i 1963. Neppe noen annen norsk fugl har så mange dialektnavn som fossekallen. Det offisielle navnet fossekall ble første gang brukt på trykk om denne fuglen i 1715, og det har mange dialektvariasjoner, som bl.a. fosseskadde i Mo i Telemark. Elvekall er brukt mange steder vest- og nordpå, og kvernkall i Sør-Norge. Navnet elveprest henspiller direkte på utseendet med hvit krage og ellers svart (svart-brun) kropp. Stor som en stær, med kort hale. Hekker over hele landet fra kysten til snaufjellet. Kan overvintre ved åpne fossestryk ca. 1000 moh., og i Finnmark i −40 °C. De fleste er standfugler, men noen flytter bl.a. til Sør-Sverige om vinteren. Eneste spurvefugl som ernærer seg av vanndyr og litt vannplanter. Er spesialist i å dykke og kan være opptil ½–1 minutt under vann. Svømmer av og til i overvannsstilling selv om føttene ikke har svømmehud. Under vann svømmer den med vingene. Det overbygde reiret ligger gjerne i selve fossespruten. De 3–6 hvite eggene legges oftest i april-mai og ruges av hunnen i 16–17 dager før de klekkes.

Godkjenning av ny fangdam på Mjåtveit

Nå er arbeidet med den nye fangdammen ved Mjåtveit næringspark startet opp, det skal bli en større dam som vil effektivt rense opp eventuelle utslipp og forurensning fra næringsparken i bygeperioden men også i ettertid. Det vil bli bygget en gangvei inn til dammen som vil få et vannspeil på ca 2000m2 og 1 m dybde,  denne rensedammen kan bygges som akvatisk rensepark med øyer og til-plantes med vannplanter som siv og sverdliljer etc.
http://innsyn2.e-kommune.no/innsyn_meland/wfdocument.aspx?journalpostid=2013003413&dokid=237377&versjon=1&variant=P&ct=RA-PDF